Helt brukbar mat kastes hver dag i norske hjem. I snitt kaster hver av oss over 40 kilo med spiselig mat hvert år. Dette er mat som fint kunne blitt brukt til gode matretter.

I tillegg til at godt brukbar mat kastes, er det også veldig mye matavfall som havner i restavfallet. Ikke noe å stresse over, tenker du? Du kan se på det på en annen måte; hos MNAs abonnenter alene, kastes 900 tonn matavfall i restavfallet hvert år. Hvis vi ser på dette som energi, så tilsvarer matavfallet som kastes i restavfallet – hvis det blir omdannet til biogass hos biogassfabrikken til Ecopro i Verdal i stedet for å gå til forbrenning – rundt 90.000 liter diesel i året.

Mat som ikke blir spist

Beregninger gjort av matvett.no viser at det kastes 385.000 tonn mat hvert år i Norge, og vi som forbrukere står for over halvparten av dette. Mye energi går dermed med til å produsere matvarer som rett og slett aldri blir spist. Selv om det høres mye ut, viser også statistikken at vi nordmenn kaster litt mindre mat år for år.

Bevisstheten rundt det å unngå matsvinn er stadig økende i befolkningen, og det er satt i gang en rekke tiltak for å forhindre at vi kaster fullt brukbar mat.

Visste du at alt matavfallet vi kaster her i Namdalen, blir brukt til å skape drivstoff til bussene i Trondheim?

Mat blir biogass

Matavfallet som MNA samler inn fra husstandene i Namdalen leveres inn til biogassfabrikken til Ecopro. I alt leveres det matavfall og septisk slam fra et område på størrelse med Belgia til fabrikken inne i de dype skogene på Innherred. Det som før ble regnet som en plage, har de siste årene blitt en ressurs og en råvare.

Veldig grovt forklart, blir avfallet som samles inn renset for uønskede gjenstander, som papir, plast, metall og lignende, før det fortsetter gjennom en renseprosess og det til slutt behandles i en såkalt bioreaktor – eller råtnetank. Her foregår det en forråtnelsesprosess som danner gassen metan. I denne prosessen er det ingen tilførsel av CO2.