Publisert

Vi kaster for mye i feil beholder

En stor del av det vi kaster i restavfallet, kastes feil. Kun i overkant av 30 prosent av det som havner i restavfallet i Midt-Norge, hører faktisk til der.

I høst har har Mepex på oppdrag fra avfallsklyngen CIVAC – Circular Values Cluster – gjennomført en analyse av restavfallet som kastes i Midt-Norge.

Analysen viser at rundt 36 prosent av avfallet i trønderske restavfallsbokser faktisk er matavfall.

Stort samarbeid

Åtte interkommunale- og kommunale renovasjonsselskaper og to næringsaktører i Midt-Norge har levert fra seg restavfall fra husholdninger, hytterenovasjon og gjenvinningsstasjoner – som igjen har blitt nøye analysert for å undersøke hvor flinke vi som forbrukere faktisk er til å sortere rett. To andre eksterne interkommunale og kommunale renovasjonsselskaper har også levert fra seg egne tall som danner grunnlaget for analysen. Det er den største undersøkelsen i sitt slag som noen gang er blitt gjennomført i Norge.

I tillegg er også Norsirk, Norsk Metallgjenvinning og Statskraft Varme deltagere i prosjektet.

 

Hensikten med prosjektet er også å få mer av ressursene i avfallet inn i riktig kretsløp – å få tatt ut ressursene i avfallet slik at det kan utnyttes i ettertid.

Må bli bedre

Av alt restavfallet fra husholdninger i Midt-Norge som ble analysert, kommer det fram at hele 68,2 prosent ikke hører hjemme i restavfallet. Kun 31,2 prosent av det vi i Midt-Norge kaster i restavfall, hører hjemme der.

Når det kommer til restavfall fra hytterenovasjon er tallet på korrekt sortert avfall på 31,2 prosent.

– Enten må folk bli flinkere til å sortere søppelet sitt, ellers må vi begynne med maskinell ettersortering. Det koster mellom 100 og 200 kroner per tonn. For oss er det alltid best at abonnentene er så flink som mulig til å sortere søppel, sier daglig leder i MNA , Asle Hasselvold til Namdalsavisa.

Samtidig er det sett på potensial for å utnytte ressursene bedre, og hva av avfallet som kan gjenbrukes i nye verdikjeder og forretningsmodeller.

– Vi kommer til å søke ut et hovedprosjekt som skal gjennomføres sammen med et forskningsmiljø, sannsynligvis over tre år. Målet er at vi skal opp på 55 prosent materialgjenvinning i 2025. Det er et mål regjeringen har vedtatt, legger Hasselvold til.

Daglig leder i MNA, Asle Hasselvold (t.v) og Geir Ivar Hildrum, kvalitetssjef i MNA.

Restavfall fra husholdninger, hytterenovasjon og husholdningslignende næringsaktører ble sortert ut i 32 ulike kategorier

Mye farlig avfall

– Det er ganske mye forskjellig som kommer inn som restavfall, som ikke skulle ha vært restavfall. Det verste er kanskje at vi finner en del farlig avfall. Det er både elektronisk utstyr og batterier. I tillegg er det ganske mange ressurser i avfallet som kan utnyttes. Det burde gått til materialgjenvinning eller ombruk, og ikke brennes, sier daglig leder i CIVAC, Trond Norum.

Det er i all hovedsak matavfall, tørkepapir og plastemballasje som i størst omfang kastes feil.

Restavfallet som kastes på gjenvinningsstasjonene er i større grad sortert rett. Her er tallet på korrekt sortert avfall på 64,1 prosent.

Stor undersøkelse

Nesten 50 tonn restavfall er gjennomgått. Restavfall fra husholdninger, hytterenovasjon og husholdningslignende næringsaktører ble sortert ut i 32 ulike kategorier. Restavfall fra gjenvinningsstasjoner og bygg- og anleggsavfall ble sortert i 17 ulike kategorier.

Følgende avfallsmengder ble sortert:

  • 5,45 tonn restavfall fra husholdninger
  • 4,92 tonn restavfall fra hytterenovasjon
  • 34,44 tonn restavfall fra gjenvinningsstasjoner
  • 1,68 tonn restavfall fra næringsaktører

 

– Er sorteringa for dårlig, taper vi penger. Så det ligger verdier i avfall. Vi håper alle vil bidra til å øke materialgjenvinningen og i det grønne skiftet. Derfor håper vi at folk tenker seg om når de kaster søppel, for hvis alle gjør sitt beste så er godt nok. Det handler om å tenke litt annerledes enn i dag, sier Hasselvold til avisa.

SE Flere
artikler

Hopp rett ned til innholdet