Publisert

– Noe må gjøres, og det må skje nå!
Klar tale fra neste generasjon

Engasjementet for klimaet og miljøet er stort blant den oppvoksende generasjonen.

Fra barnehage via barneskole og opp til videregående er iveren stor for å ta vare på jorda som de selv om noen år skal ta over. Ved Namsos barneskole er det en gjeng elever som gjør det de kan for å hindre at avfall havner ute i naturen.

For noen år tilbake startet Sander Sjursen (10), Mina Amalie Gåsvær Høgenhaug (11), Kevin Meier Hepsø (11), Mina Sylstad (11), Louie Hedeman Wågan (11) og Luna Indiana Brenden Nordhøy (11) en egen søppelklubb der de på eget initiativ møttes både i friminuttene på skolen, og på ettermiddagstid for å gå ut og plukke avfall.

– Det hele startet for et par år siden. Vi så at det var så mye søppel rundt omkring oss. I tillegg kom det mye om plast og annet avfall på tv. Derfor bestemte vi oss for at vi skulle gjøre noe. Da ble søppelklubben startet, forteller Mina Amalie.

De mener vi i dag er alt for dårlige til å sørge for at avfallet vårt havner på rett plass, og ikke ute i naturen.

– Vi er for dårlige til å sortere i dag, er konklusjonen til søppelklubben.

– Når vi er ute og plukker søppel kan vi ende opp med flere fulle søppelsekker. Bare se her, sier Sander med hendene fulle av plastembalasje han har funnet i skolegården.

– Dette tok det meg ett minutt å finne og plukke opp, legger han til.

Selv om medlemmene i søppelklubben er klare i sin tale om hva de synes om jobben som gjøres i dag når det kommer til å sørge for at avfallet havner i rett dunk, kommer de også med råd for hva som kan være med på å bidra til at mengden avfall i naturen minker.

– Alle kan ta med seg søppelet de finner når de er ute på tur, mener Mina Sylstad.

– Bruk mindre plast, sier Sander. – Det burde vært flere søppelcontainere rundt omkring. Det kan være med på å få folk til å kaste ting på rett plass, sier Mina Amalie.

Mengden avfall som ble levert i Norge i 2017 var på 11,7 millioner tonn, noe som er en økning på 3 prosent fra 2016, viser tall fra avfallsregnskapet som Statistisk Sentralbyrå (SSB) har hentet inn.

Klimastreik

Over hele landet streiket flere tusen skole elever for klimaet i 2019. Talen fra den oppvoksende generasjon er klar;

Vi må jobbe sammen for å berge miljøet. 16 år gamle Greta Thunberg fra Sverige var den store inspirasjonen for skolestreiken i Norge. Før og under Riksdagsvalget i Sverige i fjor skolestreiket hun for å sette klima på agendaen, og i vår fulgte flere tusen norske elever i hennes fotspor. En av dem var Jonna Dunfjeld Mølnvik, som til daglig er elev ved Grong videregående skole.

– Jeg har vært opptatt av miljøet hele tiden egentlig. Jeg mener det er viktig at vi tar inn over oss at det må skje noe nå. Alle må ta ansvar og bidra til å bedre miljøet. Det trenger ikke være de helt store tiltakene. Bare det å kildesortere rett er nok, sier Dunfjell Mølnvik (16).

Vi må skynde oss med å rydde opp, ellers kan jorda dø

– Grunnen til at jeg valgte å være med på skolestreiken var kort og greit at jeg ville vise folk at vi som er unge i dag bryr oss. Skal det være noe igjen for oss som vokser opp i dag, må noe gjøres. Noe av årsaken til at jeg engasjerer meg er at jeg føler dette med klimakrisen underprioriteres. De klima- endringene vi ser i dag må vi ta inn over oss, mener Dunfjeld Mølnvik.

Hun har, i likhet med barn og unge som vokser opp i dag, fått resirkulering inn med morsmelka.

– Det faller meg så naturlig å sortere avfallet, at det tenker jeg ikke mye over. Det er rart for meg at noen ikke resirkulerer. Det er jo så enkelt å gjennomføre, mener hun. En annen årsak til engasjementet vi ser hos unge i dag, tror Dunfjeld Mølnvik har med det økte fokuset i media å gjøre.

– Vi har jo alle sett bilder av hvalen med all plastikken i magen. Slike ting gjør inntrykk på meg, og da blir jeg engasjert. Plastikken blir ikke borte bare vi kaster den fra oss sier hun. – Miljøet er min framtid. Noe må gjøres, legger hun til.

Brett og stapp

I Fossbrenna barnehage i Namsos er kildesortering en stor del av hverdagen for barna, og de har stålkontroll på hva som skal i hvilken beholder.

– Melkekartongene skal brettes og leveres inn. Du kan skrive telefonnummeret og navnet ditt på dem, så kan du vinne penger, sier skolestarterne Emrik Øien Nygård (5), Even Andreas Arnø Lindsethmo (6), Børre Pedersen (6), Kristoffer Stene (6) og Anton Pedersen (6).

Ungene i barnehagen mener at voksne har mye å lære når det kommer til å sørge for at avfallet blir sortert rett.

– Vi må skynde oss med å rydde opp, ellers kan jorda dø, sier Emrik. – Da kan alle voksne dø også, og alle ungene og alle storebrødrene, skyter Kristoffer inn.

– Vet du. Jeg så på Prix en gang at en fugl tok søppel rett fra søppeldunken, kommer det fra Emrik. – Hæ? Æsj, er responsen fra de andre skolestarterne.

Mat skal i matbeholderen, plastikk skal i plastikkbeholderen og emballasje skal i egen beholder

– Hva skal vi gjøre med avfallet da?

– Det skal kastes i de ulike beholderne. Mat skal i matbeholderen, plastikk skal i plastikkbeholderen og emballasje skal i egen beholder, sier Even Andreas.

Når barnehagen er ute på tur plukker de ofte med seg avfall de finner ute i naturen.

– Vi bruker å finne mye søppel noen ganger, mens andre ganger finner vi ikke så mye, sier de. For barnehagen er det viktig å vise barna hvordan man sorterer søppelet rett.

– Vi bruker mye tid på dette, Under måltidene har vi søppelbeholdere på bordet slik at ungene kan kaste søppelet i rett beholder med en gang. Vi har også fokus på dette med bretting av melke – kartonger. Der vant vi 10.000 kroner for ikke så lenge siden, sier pedagogisk leder Gunhild Eriksen.

– Vi synes det er viktig at ungene lærer dette tidlig, og vi ser at de blir opptatte av det også, legger hun til.

SE Flere
artikler

Hopp rett ned til innholdet