Publisert

Hva skjer når en småbarnsfamilie på Formofoss bestemmer seg for å kutte ned på matavfallet og la naturen gjøre grovarbeidet?
Vil gjøre en forskjell

For Jon Edward Ferner Diesen og Marie S. Haugen handler det om mer enn bare miljø – det er en investering i barnas fremtid. Med kompostbøtte, gjenbruk og kreativ hverdagstenkning har de gjort bærekraft til en naturlig del av familielivet.

Med et ønske om null matsvinn, viser de at det er fullt mulig å redusere avfall – selv med små barn i hus.

 

Redusere

– Vi synes det er viktig å gjøre det vi kan for å redusere matsvinn – og redusere avfallsmengden generelt. Med komposteringen får vi flott jord som bruker i hagen og i drivhuset, forteller Marie mens vi tar en rundtur i hagen.

– Som du ser har vi en hage der vi ønsker å ta vare på insektene. Vi klipper kun stier der vi kan gå til drivhuset og kompostbøtta, fortsetter Marie.

Like innenfor skogholtet ved huset har familien plassert en spesial-bøtte for varmkompostering. Her kan det bli på mot 70 grader på det varmeste.

Kompostering er kort fortalt en biologisk prosess der organisk avfall brytes ned av mikroorganismer, sopp og smådyr under kontrollerte forhold. Resultatet er kompost – en næringsrik, jordlignende masse som forbedrer jordkvaliteten og gir planter næring.

Prosessen etterligner naturens egen måte å bryte ned dødt plantemateriale og organisk materiale på, men i et mer konsentrert og effektivt system – enten i hagen, kjøkkenet eller større anlegg.

Det handler ikke om å være perfekt, men om å gjøre små grep som faktisk betyr noe

 

 

Kompost til nytte

Alt av matavfall som familien ikke bruker i annen mat – kastes i komposten.

– Det er egentlig ikke vanskelig å gjennomføre, men vi må innrømme at vi gjerne skulle gjort mer. Nå er vi midt i en periode med to små barn, så da sier det seg selv at det går på bekostning av noe. Men planen er å trappe opp etter hvert som barna blir større, forteller Marie.

 

Små grep utgjør mye

For familien på Formofoss startet det hele med en liten kompost-bøtte på kjøkkenbenken og en økende frustrasjon over hvor mye mat som ble kastet hver uke. Etter å ha lest seg opp på kompostering og avfallsreduksjon, bestemte de seg for å gjøre endringer i hverdagen.

– Det handler ikke om å være perfekt, men om å gjøre små grep som faktisk betyr noe, sier Marie.

 

Vi synes det er viktig å gjøre det vi kan for å redusere matsvinn

 

Kompostering og fokus på miljøet har blitt en naturlig del av hverdagsrutinene, og familien mener det gir barna en viktig lærdom om miljøansvar.

– Vi ønsker å vise at bærekraft ikke trenger å være vanskelig. Det kan faktisk være ganske gøy – og skape samhold i familien, sier pappa Jon Edward.

 

 

Resultatet av komposteringen bruker familien i drivhuset der de dyrker både urter og grønnsaker. I tillegg bruker de jorden i en liten potetåker like ved garasjen.

– Vi ønsker jo å være mest mulig selvforsynt, og dyrker det vi kan selv. Vi tenker mye gjennom hvordan vi gjennomfører ting også. Slik som urtesirkelen her. Her har vi plantet urter som kommer tilbake år ette rår. Det er lagt i en spiral ut fra hvor mye sol urtene trenger, forklarer Marie.

I tillegg til varmkompostering, bruker familien en type kompostering som heter bokashi. Det er en anaerob fermenteringsprosess der matavfall behandles med mikroorganismer i lufttette bøtter. Etter fermentering graves massen ned for videre nedbrytning i jorden.

 

 

– Det er en type kompostering som går veldig raskt. Bokashi-kompostering skiller seg fra vanlig kompostering ved at den kan foregå innendørs, uten lukt og med minimal innsats. Du kjøper bokashi-frø som du strør over matavfallet. Disse frøene bruker effektive mikroorganismer til å fermentere matavfall i en lufttett bøtte, noe som gjør det mulig å kompostere alt fra grønnsaksrester til kjøtt og meieriprodukter – noe som vanligvis ikke anbefales i vanlig hjemmekompost, forklarer Marie.

Raskt

– En av de største fordelene er også at fermenteringen skjer ganske raskt. Det tar bare et par uker, og når innholdet graves ned i jorden, omdannes det raskt til næringsrik jordforbedring, legger hun til.

Bokashi passer spesielt godt for små husholdninger, leilighetsboere og barnefamilier som ønsker en praktisk, luktfri og effektiv måte å redusere matavfallet sitt på.

 

Hvorfor kompostere?

Kompostering har flere miljømessige og praktiske fordeler:

  • Reduserer avfall: En stor andel av husholdningsavfall består av organisk materiale. Ved å kompostere dette hjemme, reduserer du mengden som går til forbrenning eller deponi.
  • Reduserer klimagassutslipp: Organisk avfall som havner på deponi produserer metan, en kraftig klimagass. Kompostering skjer under aerobe forhold (med oksygen), og produserer derfor minimalt med metan.
  • Forbedrer jorda: Kompost øker jordas evne til å holde på vann og næringsstoffer, og gir mat til mikroorganismer som fremmer plantehelse.
  • Sparer penger: Mindre behov for kunstgjødsel og jordforbedringsprodukter.

Hva kan du kompostere?

Ja, dette kan komposteres:

  • Matrester: frukt- og grønnsaksskrell, kaffegrut, teposer, eggeskall
  • Hageavfall: løv, gress, kvister, blomster
  • Papir og papp: eggekartonger, servietter, papirhåndklær (uskadeliggjort og uten trykk)
  • Annet: hår, fjær, høy, sagflis (ubehandlet treverk)

Nei, dette bør unngås:

  • Kjøtt, fisk og meieriprodukter (tiltrekker skadedyr og lukter vondt)
  • Oljete matrester og fet mat
  • Behandlet treverk eller papir med blekk og plast
  • Dyreekskrementer fra kjøttetende dyr

 

Typer kompostering

Kaldkompostering
Enkel metode der du legger organisk materiale i en haug eller beholder. Nedbrytingen skjer sakte, og det kan ta 6–24 måneder før komposten er klar.

Varmkompostering
Foregår raskere (ned til 6–8 uker) under høyere temperatur (40–70°C). Krever mer oppfølging, som balansert blanding av nitrogen- og karbonrikt materiale, samt god lufting.

Bokashi
En anaerob fermenteringsprosess der matavfall behandles med mikroorganismer i lufttette bøtter. Etter fermentering graves massen ned for videre nedbrytning i jorden.

Meitemarkkompost (Vermikompostering)
Kompostering ved hjelp av meitemark (f.eks. rød wigglers). Ideelt for innendørs bruk og gir svært næringsrik kompost (ormegull).

Hvordan lykkes med kompostering?

Balanse mellom «brunt» og «grønt» materiale:

  • Grønt (nitrogen): kjøkkenavfall, gress
  • Brunt (karbon): tørre blader, kvister, papir
  • God lufting: Vend komposten jevnlig for å sikre oksygentilførsel.
  • Fuktighet: Som en oppvridd svamp – verken for tørr eller for våt.
  • Tålmodighet: Det tar tid – men naturen gjør jobben.

SE Flere
artikler

Hopp rett ned til innholdet