Publisert

Abonnentene i MNAs nedslagsfelt er blant de beste i landet til å sortere avfallet
Blant de beste til å kildesortere

Abonnentene i MNAs nedslagsfelt er blant de beste i landet til å sortere avfallet. De er også flinke til å kaste mindre. – Jobben dere gjør er veldig god, og ikke minst veldig viktig. Håpet mitt er at vi fortsetter den positive trenden i tida fremover sier daglig leder i MNA, Asle Hasselvold.

2019 var et innholdsrikt år for MNA. Avfallsselskapet fylte 40 år i avfallets tjeneste, og de fikk samlet hele Namdalen under MNA-paraplyen. Hvis alt går etter planen, vil 2020 bli minst like innholdsrikt. – Vi har flere ting vi vil jobbe aktivt med gjennom 2020, og det er flere prosjekter som vil komme våre abonnenter til gode, forteller daglig leder Asle Hasselvold.

– Hvordan var 2019 for dere?

– Samlet sett var det et godt år. Rent tallmessig var det slik at mengden husholdningsavfall gikk ned med 5,8 prosent. Her er det avfall levert på gjenvinningsstasjonene som går ned, mens avfallet hjemme er stabilt. Det som er positivt er at vi ser at mengden matavfall går litt ned. Når vi ser dette i sammenheng med resultatene fra plukkanalyser av restavfallet, forteller det oss at folk ikke kaster like mye mat som før, som det jo har vært fokus på i media de siste årene. Vi ser også at mengden næringsavfall øker. Der var det en økning på 10 prosent. Mengden utsortert plast øker også litt, men der ønsker vi at innbyggerne blir litt bedre på å sortere ut plasten. Her er det potensiale til å bli litt bedre, sier Hasselvold.

Det vil gjøre både oss og kundene våre sikre på at avfallet kommer dit det skal

 

Materialgjenvinningsgraden lå i 2019 på 45 prosent, mot 49,5 prosent i 2018. Kongeriket Norge har som mål at materialgjenvinningsgraden i løpet av 2020 skal ligge på 50 prosent.

– Vi i Namdalen er flinke på materialgjenvinning, men vi kan også bli bedre. Vi har en del å jobbe med for å nå regjeringens mål. Hos husholdningene er det plast og matavfall det må jobbes mest med. Nå skal det sies at abonnentene våre er veldig flinke i dag sammenliknet med resten av landet, men vi kan alltid bli bedre. På gjenvinningsstasjonene jobber vi nå med å få på plass en ordning for rent treverk. I dag skiller vi bare mellom trevirke og impregnert trevirke. Der ønsker vi å få i stand en ny fraksjon. Rent treverk. Det vil si treverk uten spiker og noe som helst annet. Får vi på plass denne, tror vi at vi vil komme i mål med Norges mål om en gjenvinningsgrad på 50 prosent, sier Hasselvold og kvalitetssjef Geir Hildrum.

løpet av 2019 ble MNA også sertifisert etter ISO 45001. Det betyr at selskapet nå er sertifisert etter standardene kvalitet, miljø og arbeidsmiljø.

– Med denne sertifiseringen har vi jobbet med løfte opp arbeidsmiljøet og stilt en rekke krav til oss selv og våre samarbeidspartnere. Det har vært en omfattende jobb, men vi er svært fornøyd med å få denne sertifiseringen på plass, sier Hildrum.

MNA er i tillegg i gang med flere andre spennende prosjekter. «Se sammen» er et prosjekt MNA deltar i sammen med renovasjonsselskapene i resten av Trøndelag hvor de har som mål å bli mer like. Dette for at avfallshåndteringen skal bli gjenkjennbar i hele Trøndelag.

Vi i Namdalen er flinke på materialgjenvinning, men vi kan også bli bedre

– Vi er også med i et prosjekt gjennom Nord Universitet og EU som heter «Urban Mind». Prosjektet går ut på å se hva som egentlig skjer med avfallet etter at du som forbruker har kildesortert det og etter at vi som avfallsselskap har sendt det fra oss. Det har vært mye om akkurat dette i media i det siste og vi synes det er et godt prosjekt å være med på. Det er en måte å sikre hele livsløpet i gjenvinninga, og det vil gjøre både oss og kundene våre sikre på at avfallet kommer dit det skal, sier Hasselvold.

Hasselvold berømmer både ansatte og MNAs abonnenter for den jobben de har gjort, og håper folk er like flinke til å kildesortere og på den måten gjøre Namdalen renere også i framtiden.

SE Flere
artikler

Hopp rett ned til innholdet