Publisert

Er du i tvil om hvor du skal levere batteriene du har i skuffen eller hvor det gamle malingsspannet du ikke har brukt opp skal kastes? Les videre, så finner du kanskje svaret.
13.000 tonn farlig avfall på avveie

Sitter du igjen med en flaske tennvæske som du ikke får brukt opp, eller har du igjen maling fra den gangen du malte garasjen tidlig på 2000-tallet? Dette kommer inn under kategorien farlig avfall, og skal håndteres slik at miljøgifter ikke lekker ut i naturen og skader mennesker, dyr og miljø.

Helsefarlige stoffer

Farlig avfall er avfall som inneholder helse- og miljøfarlige stoffer, som rengjøringsmidler, maling, lakk og lim, spraybokser, lysstoffrør/sparepærer, løsemidler, bilpleieprodukter og plantevernmidler. Årlig er 13.000 tonn slikt avfall på avveie.

Lurer du så på hva i all verden du skal gjøre om du sitter med farlig avfall? Du kan enten levere det farlige avfallet inn på butikken der du kjøpte varen, eller på en av MNAs gjenvinningsstasjoner.

Lever avfallet i original emballasje hvis mulig – eller bruk annen tett emballasje og merk/skriv på hva det inneholder.

– Vi får inn en del farlig avfall her hos oss. På våre gjenvinningsstasjoner er det slik at vi som jobber her skal håndtere det farlige avfallet som kommer inn. For abonnentene er det veldig lett. Det er bare å sette det fra seg på anvist plass, så gjør vi resten, forteller Vegard Hegle på MNAs gjenvinningsstasjon på Stormyra.

Han forteller videre at det fortsatt er en del elektrisk avfall og annet som kastes feil.

– Hvis vi følger godt med klarer vi å luke unna en del som blir kastet feil, men det er ikke alt vi klarer å fange opp.

Alternativ brensel

Hva blir det så av det farlige avfallet?

Det meste av farlig avfall som behandles i Norge går til NOAHs anlegg for behandling av farlig avfall på Langøya utenfor Holmestrand. Det er slik at farlig avfall kan benyttes som alternativt brensel ved svært høye temperaturer.
Et eksempel på det er Renor, som samler inn, mottar, sorterer, og forbehandler farlig avfall til alternativt brensel. Avfallet benyttes til energi ved produksjon av sement ved Norcems sementfabrikk i Brevik i Telemark.

 

Et annet eksempel er lysstoffrør, som blir sendt til termisk destruksjon. Det betyr at de blir brent i en lukket prosess slik at de farlige stoffene ikke slipper ut. Her brukes filter som binder kvikksølvet. Det smeltede glasset som nå er fritt for farlige stoffer kan brukes på nytt.

Det kan for eksempel inngå i produksjon av skumglass, et fyllmateriale i grunn som trenger særlig stabilt underlag, som fotballbaner. Det kan også knuses og brukes som en slags pukkstein.

Brannfarlige

Batterier i restavfallet er en utfordring over hele landet – også i Namdalen. Batterier utgjør i tillegg til det miljø- messige – en risiko for de som jobber på gjenvinnings- stasjonene og anleggene som tar imot restavfallet.
Det har vært flere farlige situasjoner der batterier har eksplodert i restavfallet og ført til store branner.

Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oppstår det over 40 branner i avfalls- og gjenvinnings- anlegg hvert år.

I tillegg ble EUs «Batteridirektiv» oppdatert i 2019, hvor alle produsenter av batteri nå er pliktig å registrere seg. Direktivet slår fra før fast at alle batterier skal samles inn, og ingen typer batteri skal i restavfallet. Det skal finnes system for gratis retur av alle typer batterier, og innsamlings- og gjenvinningsgraden av de ulike typene batterier skal også oppnå fastsatte mål.

Farlig avfall kan være:

  • Batterier
  • Blekemidler, klor, salmiakk
  • Bil- og båtpleiemidler
  • Emballasje for farlig avfall
  • Hele lyspærer og sparepærer
  • Kluter med linolje/løsemidler (legges i tett beholder med vann)
  • Kvikksølvtermometer
  • Lysrør
  • Maling, beis, lakk, lim • Maling- og lakkfjernere • Plantevernmidler
  • Spraybokser
  • Spillolje og tjæreavfall • White spirit, rødsprit o.l.

SE Flere
artikler

Hopp rett ned til innholdet