I løpet av et år samles det inn rundt 193 tonn tekstiler i MNAs eierkommuner. Det tilsvarer omtrent 1,4 millioner t-skjorter. Nesten alt dette blir brukt om igjen eller går til materialgjenvinning – bra for oss, og bra for miljøet.
Tallene fra 2020 viser at det ble levert inn 93 tonn tekstiler i Fretex sine konteinere i MNAs eierkommuner, og for UFF er tallet rundt 100 tonn. Det er faktisk en nedgang på 20 prosent fra 2019, og vi antar at pandemien har påvirket volumet. Dette er da 193 tonn tekstiler som ikke kommer i restavfallet – og som ikke blir kjørt til forbrenning i Trondheim – men heller til materialgjenvinning. Det du leverer inn blir enten brukt om igjen, eller så blir ødelagte klær og andre tekstiler som ikke kan brukes om igjen kvernet og brukt til blant annet isolasjonsmatter i biler.
Klimaversting
Hvorfor er det så viktig at vi ikke kaster klærne og andre tekstiler i restavfallet slik at det forbrennes? Ifølge Verdensbanken er klesindustrien en av verdens verste miljø- og klimasyndere. Den står for rundt 10 prosent av alle CO₂-utslipp. Mer enn fly og skipsfart til sammen.
Det kreves for eksempel 1.400 liter varmtvann og en mengde kjemikalier for å produsere en enkelt t-skjorte, som ofte foregår i land med mer begrensede ressurser enn Norge, hvor tilgangen på vann ikke er den aller beste, ifølge Fretex.
I dag er det slik at hver nordmann i snitt har 359 plagg i skapet og de færreste har oversikt over hva de faktisk eier. Fretex har tre klare råd til deg som forbruker for hva du kan gjøre for å sørge for et bærekraftig forbruk.
Kjøp mindre nytt.
Kjøp ting som varer lenge.
Kjøp brukt.
Kampanje ga resultater
For noen år tilbake samarbeidet alle avfallsselskapene i Midt-Norge med Fretex om en tekstilinnsamlingskampanje – Uansett tekstiler – vi vil ha det.
Mange husker nok at vi gjerne ville samle inn enkeltsokker med hull, single sko, myke tøyleker, gardiner, sengeklær og laken med hull som ungene hadde lekt spøkelser i.
Klesindustrien er en av verdens verste miljø- og klimasyndere. Den står for rundt 10 prosent av alle CO₂-utslipp. Mer enn fly og skipsfart til sammen.
Etter kampanjen kom inn 20 prosent mer tekstiler i hele Midt-Norge, og mengden har holdt seg høy i etterkant også.
Med utgangspunkt i at en t-skjorte veier omtrent 150 gram, går rundt 6,5 t-skjorter på en kilo. Når Fretex har samlet inn 93 tonn tekstiler i MNA-kommunene i 2020 tilsvarer det rundt 600.000 – 620.000 t-skjorter. Legger vi til 100 tonn fra UFF nærmer vi oss raskt 1,4 millioner t-skjorter per år. Dette er tall fra bare MNA-kommunene. Det bør være tindrende klart at slike ressurser ikke skal i restavfallet for å gå til forbrenning.
Leder i «Framtiden i våre hender», Anja Bakken Riise. Foto: Nora Brønseth
Det er ikke vanskelig å gjøre en forskjell. Det eneste du som innbygger trenger å tenke på, er at tekstilene du legger i konteinerne til Fretex og UFF må være rene og tørre. Det er jo ikke noe særlig å gi bort skittentøy. Vask og tørk det som skal gis bort, legg det i en pose og putt den i konteineren. Da hjelper du miljøet.
Fjell av brukte klær
Tidligere i januar publiserte NRK en artikkel der de besøkte Atacama-ørkenen i det nordlige Chile – det tørreste område på kloden. Det som møtte dem der, er nesten ikke til å tro.
Bare det siste året har nærmere 40 000 tonn brukte moteklær havnet her, på det som har vokst til å bli et fjell av brukte klær og tekstiler.
Ifølge NRK kommer klærne fra både Asia, Europa og USA.
Lederen i «Framtiden i våre hender», Anja Bakken Riise, reagerer sterkt på det NRK viser.
– Disse bildene fra Chile er til å bli kvalm av. Samtidig er det bra at vi får se disse bildene, for da får vi konsekvensene av overforbruket vårt midt i fleisen. Og det tror jeg at vi trenger. Hvis vi skal gjøre noe for å endre denne industrien, så må klesindustrien gå inn og endre sin forretningsmodell fundamentalt. Vi må få ned volumene av klær. Vi må få opp kvaliteten på klærne. Og, ikke minst må vi øke lønna til de som produserer dem, sier Anja Bakken Riise.
Avfallsanalyse
I fjor høst gjennomførte Mepex på oppdrag fra avfallsklyngen CIVAC – Circular Values Cluster – en analyse av restavfallet som kastes i Midt-Norge. Analysen viser at bare 31,8 prosent av avfallet i restavfallsdunken, er «korrekt restavfall». Den konkluderer også med at vel 68 prosent av restavfallet fra husholdninger har et potensial for utsortering. Over fire prosent av avfallet som ble analysert var tekstiler som kunne blitt gjenvunnet eller brukt på nytt.
Vesker laget av gamle tekstiler.
Enten må folk bli flinkere til å sortere avfallet sitt, ellers må vi begynne med maskinell ettersortering. Det koster mellom 100 og 200 kroner per tonn. For oss er det alltid best at abonnentene er så flinke som mulig til å sortere avfallet.
Det er ikke vanskelig å gjøre en forskjell. Det eneste du som innbygger trenger å tenke på, er at tekstilene du legger i konteinerne til Fretex og UFF må være rene og tørre.
Under analysen er det sortert til sammen 5,45 tonn restavfall fra husholdninger, 4,92 tonn restavfall fra hytterenovasjon, 34,44 tonn restavfall fra gjenvinningsstasjoner og 1,68 tonn restavfall fra næringsaktører.
Det ligger verdier i avfall. Vi håper alle vil bidra til å øke materialgjenvinningen og i det grønne skiftet. Derfor håper vi at folk tenker seg om når de kaster avfallet sitt, for hvis alle gjør sitt beste så er godt nok. Det handler om å tenke litt annerledes enn i dag.
We use cookies to ensure that we give you the best experience on our website. If you continue to use this site we will assume that you are happy with it.GodtaPrivacy policy
